Matematikk og digitale ressurser for elever som bruker skjermleser

Torbjørn Simmenes - Statped

Ikke-tekstlig innhold i matematikkfaget

Denne artikkelen forutsetter at du som leser er kjent med artikkelen «Gode bildebeskrivelser». “Gode bildebeskrivelser” er også en nyttig støtteressurs innen matematikk, men her forklares i et mer detaljert nivå hvordan man bør skrive alternative tekster i digitale læremiddel i matematikkfaget. Universell utforming skal være grunnlaget for alle digitale læremidler, men denne artikkelen går lenger i å foreslå videre tilpasninger spesifikt for elever som bruker skjermleser.

Mange av metodene som anbefales her er også metoder i bruk for å tilrettelegge visuelt krevende innhold for elevgruppen. Derfor har mange elever erfaring med mye av den språklige metodikken som anbefales her. Denne artikkelen handler utelukkende om bilder som har et faglig innhold de skal formidle.

Formål med ressursene

Digitale læremidler har et pedagogisk formål definert i læreplanen. Det er dette formålet eleven skal ha tilgang til, og ikke det konkrete innholdet i seg selv. Læreplanen har handlingsrom slik at man kan tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Læreplanen i matematikk skiller seg også fra alle andre læreplaner i barnetrinnet med at den har egne kompetansemål for hvert årstrinn fra 2. trinn. Disse målene i matematikk er utformet for å kunne tilpasses etter alle elevens forutsetninger. Derfor er det ingen av målene som kan anses som uoppnåelige for en blind elev. Selv om enkelte oppgaver ikke lar seg tilrettelegge slik at blinde kan løse dem eller få et tilfredsstillende læringsutbytte, vil det alltid være mulig å utvikle alternative oppgaver som støtter måloppnåelse – selv om disse oppgavene ikke nødvendigvis er digitale.

Tolkningen av læreplanen er opp til læreren. Likevel gjør forfatterne sin egen tolkning når det lages lærebøker og nettressurser. Dermed blir mange tolkninger i praksis tolket av forlagene. Erfaring viser da at de ofte bruker en visuell tilnærming innen matematikkfaget både i digitale ressurser og i lærebøker. En god ressurs bør tilby flere alternative tilnærminger til et kompetansemål, og dette bør omfatte tilnærminger som ikke er visuelle.

Elever som bruker skjermleserprogram vil bruke lengre tid på å navigere og tolke innholdet. Derfor anbefales det å unngå at eleven bruker mye tid på et læringsmål knyttet til feil alder. Om oppgaven er todelt, slik at f.eks del 1 er å lese av urskivene, og del to er å finne forskjellen mellom dem, kan en se på læringsmålene fra 2. og 5. årstrinn. Dette er en naturlig oppgave i 5. trinn, men inneholder et element av 2. trinnsmålet.

• 2. trinn: “forklare hvordan man kan beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender”

• 5. trinn: “formulere og løse problemer fra egen hverdag som har med tid å gjøre”

En andreklassing kunne hatt del 1 av oppgaven, og da kan det være hensiktsmessig å beskrive hvor viserne peker, for at eleven skal kunne beskrive et tidspunkt. ”F. eks timeviseren peker mellom 2 og 3. Minuttviseren peker på 6.”

For femteklassingen vil det være unødvendig å bruke tiden på å gjøre det. En kan heller gi klokkeslettene på en effektiv måte som f.eks i tallformat. Da bruker eleven tiden sin på arbeid knyttet til det aktuelle læringsmålet for trinnet.

Bilder kan være til støtte uten å være helt nødvendige

Det er en fordel om hovedteksten kan stå på egne ben og forstås uavhengig av bilder og figurer. Visuell støtte kan være til stor hjelp for de som ser, men bør ikke alltid være avgjørende for å forstå oppgaven. Seende kan også gjøre seg nytte av god fagspråklig/matematisk forklaring, mens de som ikke ser får informasjonen de trenger i den ordinære teksten. I tilfeller der hovedteksten beskriver innholdet i bilder og figurer kan behovet for den alternative teksten reduseres betydelig.

Matematikkens særegenhet

I matematikkfaget arbeider eleven gjerne i dyp konsentrasjon og holder ofte orden på tall og utregninger i hodet. Det er ikke anbefalt å forstyrre en elev midt inne i en regneoperasjon. Dette betyr at det i matematikkfaget er særlig viktig at unødvendig informasjon utelates fra alternativ tekst. Eksempler på unødvendig informasjon kan bety farge på figurer, pynt og lignende som ikke hjelper eleven med å løse oppgaven. Om det likevel vurderes som viktig å formidle noe slikt bør det skje på et tidspunkt det forstyrrer minst mulig, f.eks først.

Det vil være nødvendig å bruke presis fagterminologi for å gi presise beskrivelser. For at en blind elev skal ha god måloppnåelse er i større grad enn andre avhengig av god og korrekt begrepsforståelse. God matematisk opplæring av elevgruppen støtter ofte dette som et alternativ til illustrasjoner av kjente figurer. Begrepsbygning er også tydelig forankret i læreplanen i matematikk. Vi bruker her et eksempel fra læreplanen. Siden elevene i 4. trinn skal kunne «utforske, beskrive og sammenligne egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer ved å bruke vinkler, kanter og hjørner» kan man forvente at en elev på for eksempel 6. trinn kan forstå en beskrivelse som «rettvinklet trekant» «parallellogram osv. Det betyr at det å bruke begrepet rettvinklet trekant i en bildebeskrivelse er greit i 6. trinn, men ikke i 2. trinn. Når det kommer til 4. trinn bør det digitale læremidlet gjerne handle om å bygge denne forståelsen.

Punktbrett

Dette har ikke er bestemt betegnelse på norsk enda, men vi bruker dette begrepet her. Det finnes et lite utvalg av nettbrettlignende enheter med «opphøybare piksler». Dermed dannes det et taktilt mønster. Pikselmengden er betydelig lavere enn visuelle skjermer. For eksempel har en DotPad 2400 piksler (40*60). Per 2025 er det få eller ingen elever i Norge som benytter seg av slike verktøy i skolen.

Disse baserer seg gjerne på en egen programvare som omdanner et bilde i hvilket som helst av de vanlige filformatene til en taktil framstilling. Disse har gjerne en funksjon der lærer eller annen medhjelper har mulighet til å redigere bildet før det vises eleven. Om en klarer å «oversette» bildene til et taktilt bilde på et punktbrett direkte, er det likevel ikke en garanti for at eleven får en reell tilgang til det illustrasjonen skal formidle.

• Det er betydelig mer utfordrende og tidskrevende å tolke et bilde taktilt enn visuelt. Mange taktile illustrasjoner har et større behov for forklarende tekst enn en standard billedtekst.
• Farger vil ikke vises.
• Tekster i bildet vil ikke være leselige uten konvertering til punktskrift.
• Detaljer som pynter figurene kan oppleves som støy taktilt, og må utelates. Det kan være umulig å skille mellom pynt og viktig informasjon.
• Tredimensjonale figurer tolkes ikke tredimensjonalt når de leses taktilt, og bør utelates. Det er synssenteret i hjernen som gjør at vi tolker perspektivtegning som noe tredimensjonalt.

Et bilde som konverteres direkte til et punktbrett vil derfor ikke nødvendigvis være egnet. Alternativet kan være å lage egne illustrasjoner som disse enhetene kan åpne selv, eller lage illustrasjonene så enkle at det ikke finnes informasjon som kan feiltolkes. Forenkling av illustrasjoner vil også kunne ha en nytte for elever som er svaksynte.

Drag and drop

Det er brukt Drag and drop i en rekke ressurser. Seende elever løser som regel slike oppgaver ved å bruke mus. Det er mulig å lage slike oppgaver uten at mus er eneste mulighet, og det eksisterer eksempler på det blant dagens nettressurser. Eleven kan bla mellom elementer, med piltaster, tabulator eller leselist, og “løfte” og “slippe” et element med å trykke på mellomromstasten. Vær kort og faglig presis i hva de forskjellige elementene kalles. Utfordringen kan være å forstå strukturen, som f.eks antall elementer. Uten å se antall alternativer vil svært mye tid gå med på å forstå strukturen. For eksempel må eleven enkelt få oversikt over antall elementer. De ulike elementene må også gis korte og faglig presise navn.

Oppgaver der alternativ tekst gir svaret.

I en del tilfeller med alternativ tekst er det umulig å beskrive et bilde uten å røpe svaret det spørres etter. Et eksempel er.

Pek på den rettvinklede trekanten. Alternativ tekst. «Bilde av rettvinklet trekant». I dette tilfellet gir ikke oppgaven eleven tilgang til formålet med oppgaven. I slike tilfeller kan man vurdere noen metoder.

• Beskriv egenskaper til figuren istedenfor navn.
• Bruk synonymer for å unngå direkte koblinger til teksten. (f.eks rett vinkel og 90 grader).

Om eleven skal finne den rettvinklede trekanten blant noen figurer kan alternativ tekst kan da heller bli “Trekant med to spisse vinkler og en vinkel på 90 grader”

Beskrivelser vil sjelden fungere godt i innlæringen av nye elementer. For eksempel for å lære seg hva en trekant er, er ikke en digital plattform et egnet sted.

Eksempler

Eksemplene er inspirert av typiske oppgaver og problemstillinger som finnes i forskjellige nettressurser.

Det brukes av og til modeller som skal f.eks. være en visuell støtte til å forstå matematikk. Slike visuelle modeller vil ofte være dårlig egnet for en elev som ikke ser. Beskriv heller det matematiske innholdet modellen skal representere. Unngå å beskrive den visuelle utformingen av selve modellen.

I forslaget her er det brukt synonym for dobbelt så mange for at teksten ikke skal være for lik oppgaveteksten.

Forslag:

1. Kåre har 6 viskelær. Per har samme mengde to ganger.
2. Kåre har en ukjent mengde viskelær. Per har samme mengde to ganger. Til sammen har de 18 viskelær.
3. Per har en ukjent mengde viskelær. Kåre har samme mengde to ganger. Til sammen har de 18 viskelær.

Her kan også en dårlig løsning presenteres til hvordan en beskrivelse av det visuelle ville blitt.

1. En grønn blokk der det står Kåre under og 6 over. Ved siden av er det to like store oransje blokker uten tall.

Tabeller og diagram

Tabeller må framstilles i tekstformat, og må ikke bare være intergrert i et bilde. Vurder om informasjonen virkelig trenger å være i tabellformat.

Undersøkelse om favorittbrus i 7A

Favorittbrus	Antall
Cola	4
Fanta	3
Solo	2

Hvor mange prosent liker Solo?

Dette ser ut som en tabell, men kan fint framstilles i et annet format. I dette tilfellet peker læringsmålet mer mot prosentregning enn lesing av tabell, og vi kan framstille det tekstlig i lettleselig format. Om det er ønskelig kan også tabellen vises som en del av bildet uten at informasjon fjernes fra teksten

Undersøkelse i 7A om favorittbrus

Cola 4, Fanta 3 og Solo 2.

Tabeller er likevel av og til en nødvendighet fordi elevene skal kunne:

• logge, sortere, presentere og lese data i tabeller og diagrammer og begrunne valget av framstilling

Det er mulig å lese en tabell for en god skjermleserbruker om den er riktig definert. Søylediagrammer kan også være mulig å framstille gjennom punktskrift på en leselist. Da representerer hver linje en liggende søyle. Bokstaven é kommer ut som seks punkter og er da egnet. Uten punkt, men bare med lyd vil det derimot ikke gi mening. Dotpad som er omtalt kan per i dag konvertere flere typer diagram i Office til taktile søylediagram.

Koordinatsystem og grafer

Koordinatsystem handler om gjengivelse på en todimensjonal flate. Så lenge elever ikke har tilgang til punkt på en slik flate vil det ikke være gode alternativer til å lage gode tilgjengelige oppgaver.

Volum og liter

Læringsmål etter 6. trinn

• utforske mål for areal og volum i praktiske situasjoner og representere dem på ulike måter

Det kan selvsagt diskuteres om dette er et egnet mål å putte i digital form, da målet er høyst praktisk. Her er en eksempeloppgave om volum der eleven skal lese av et litermål som er avbildet. Fra et opplæringsperspektiv vil en slik oppgave være meningsløs for en som bruker skjermleser uten en større endring. En kan gjøre en tekstlig beskrivelse med f.eks. å heller skrive 0,7dl. Selv om oppgaven da ikke lengre er det samme kan dette ha mer tilknytning til hverdagen hos en blind der f.eks en vannmengde enklere måles med talende måleredskap heller enn å kjenne seg rundt i et taktilt litermål. Om en ser på kompetansemålet kan oppgaven da være med på arbeidet mot måloppnåelse.

Med presise beskrivelser kan denne oppgaven være meningsfylt. Figurene kan beskrives presist språklig ut ifra egenskapene sine. Dersom en derimot bruker beskrivelser som bilde av kjegle, bilde av pyramide osv. vil ikke eleven ha tilgang til det pedagogiske formålet med oppgaven.

Forslag til beskrivelser kan være:

• Sirkelformet grunnflate, og én sideflate som møtes i et punkt på toppen.
• Kvadratisk grunnflate. Fire sideflater som møtes i et punkt på toppen.
• Rektangulær grunnflate med fire sideflater og en toppflate identisk med grunnlaten.

Klikkpunkter som alternativ til innskriving

I denne oppgaven skal eleven dra i pilene. Lengde, bredde og høyde endrer seg automatisk, og det samme gjør volumet. Denne oppgaven er muligens teoretisk tilgjengelig om pilene er definerte klikkpunkter. Likevel vil det å navigere seg fram til svaret kreve svært mye. Her kunne en rett og slett hatt muligheten til å la elevene bare fylle inn bredde, høyde og dybde, og ikke trekke inn at bildet må benyttes. Mange klikkpunkter med pil opp og ned kan være praksisk for mange elever, men for blinde og kanskje også for andre vil det være enklere å bare skrive rett inn i en tekstboks. Begge muligheter burde tilbys.

Det finnes også andre tilfeller der oppgaven forutsetter at eleven må klikke på piler opp og ned for å endre et tall. Dette er krevende å navigeringe mellom pilene, og det anbefales alltid å kunne skrive verdier direkte inn som et alternativ.

Les mer

• Gode bildebeskrivelser